90% av dagens innhold fantes ikke for fem år siden. 

 Digitalisering jafser i seg stadig større deler av den analoge verden og fire milliarder mennesker er på internett. Fysisk frakt av digitaliserbare gjenstander forsvinner, CD spillere og fotoalbum digitaliseres, og ombæring av fysiske brev til postkasse er i fritt fall. Iflg. tall jeg leste nylig vokser verdens dataproduksjon, les tekst, lyd, bilde, med over 60% i året. Hvis tallene stemmer, betyr det at 90% av all verdens data ikke fantes for fem år siden. 

FOR LITE TID/OPPMERKSOMHET: 90% av verdens data var ikke her for fem år siden. Det må ha konsekvenser for hvordan vi skriver. Struktur og skumlesbarhet blir viktigere når vi forvalter leseres oppmerksomhet.

. Vi skumleser, raser igjennom dokumenter og mailer, hele tiden på jakt etter oversikten og de viktigste punktene. Vi må velge bort mer enn før, vi har ikke tid til å tolke mer enn høyst nødvendig, og vi leser ofte på mobile flater der det er vanskelig å lese liten skrift.

Lettere for leseren: overblikk, struktur, mulig å skumlese

Du som skriver, må ta hensyn til leseren. Her er noen konkrete råd (og dette gjelder både eposter, rapporter og artikler):

 Start med det store bildet først slik at leseren forstå hvordan ting henger sammen. Gi bakteppe, hovedbudskap og vis strukturen i din egen tenkning.

. Organiser påstander i en pyramide med det viktigste på toppen. Del hvert nivå inn på en logisk og fullstendig måte slik at alle budskap hviler på minst to ideer på et lavere nivå og grav deg gradvis og systematisk ned i hver del. Hvilken struktur du velger avhenger av hva du vil si.

. Skriv overskrifter slik at leseren raskt kan skumlese teksten og selv bestemme grad av fordypning. Det betyr hele setninger med mening, setninger som kan leses i sammenheng med samme budskap på samme nivå, og som samtidig speiler innholdet under hver overskrift.

Nå har du fått med deg det viktigste. Her kommer neste nivå i teksten. Her gir jeg mer detaljer, men hvis du har lest frem til hit, har du fått med deg det viktigste.

Start med overblikket: gi bakteppe, hovedbudskap og struktur.

Det viktigste man kan gjøre for å lette leserens jobb, er å starte med overblikket: hva er bakteppet, hva har skriveren kommet frem til, og hvordan har hun tenkt? Du kan tenke på det som en historie med en situsjon og noe som inntreffer, en trigger, som setter i gang handlingen.

Lag en logisk struktur. Bruk pyramideprinsippet.

Hvordan deler du inn innsikt i underpunkter, hvilken rekkefølge er logisk, og hvilken rekkefølge velger du når du skal formidle? En værvarsling for et helt land vil være strukturert annerledes enn for en landdel. Uansett hva ditt utsnitt er, må du være fullstendig. Hvis du beskriver et land må du ha med alle landdelene. Skal du varsle for et fylke, må du ha med alle kommunene. Du må også ha en logisk rekkefølge, enten det er nord-syd eller basert på befolkning.

PYRAMIDEPRINSIPPET: utviklet av Barbara Minto, er enkelt å forstå, men det krever litt trening for å anvende på påstander og i dokumenter. Pyramideprinsippet er gullstandarden for konsulenter over hele verden.

 Du starter ofte med en konklusjon på toppen av et logisk tre (tenk familietre), og hovedkonklusjonen (som jeg ofte kaller «foreldreideen») reiser et spørsmål som svares på i form av minst to underpåstander («barna» eller «søsknene») på et lavere nivå. Hvis du på toppen sier at «det blir stort sett fint vær over hele landet», så vil det være en sammentrekning av hvordan været blir i alle landdeler. Denne påstanden oppsummerer hvordan været blir i hver av regionene, og gjennomgangen av regionene må være uten gap eller overlapp. 

 I en værvarsling holder det å høre om været på ulike steder én gang; overlapp bidrar til dobbeltkommunikasjon, dobbeltarbeide og svekker logikken og troverdighet. 

 Hvis værvarslingen er for hele landet, må alle deler av landet være omtalt, tilsammen må undergruppene utgjøre 100% av helhetene. Bryter du denne regelen vil noen seere ikke få vite hvordan været blir. 

Gode overskrifter gjør det enklere å skumlese, men den minste enheten som kan skumleses er en setning. Det er tre krav til skumlesbare overskrifter:

 de må ha noe å fortelle (det krever som oftest en hel setning)

 med andre påstander på samme nivå (horisontal logikk)

De må speile innholdet på nivået under

SKUMLESBART: Hele setninger med innhold, som leses som en del av en større sammenheng og som speiler budskapet på nivået under.

Meningsbærende: overskriften må ha noe å fortelle

Setningen, «Slik blir været i Nordnorge», har ingen mening fordi den ikke forteller noe om været. En god overskrift bærer mening, den forteller deg noe du vil vite, kanskje noe basert på noe du leste i en tidligere setning på sammen nivå. Vit at hvis du i stedet velger å bruke stikkord eller et spørsmål i en overskrift, fratar du leseren muligheten til å skumlese.

Setninger på samme nivå besvarer spørsmålet fra forrige setning

«Været i Nordnorge blir omtrent som i går» kan enten skape skape en forventing om at neste setning på samme nivå vil være, f.eks. «I Midtnorge forventer vi regn og sludd». Dette skaper en forventning om at den tredje setningen og vil handle om Vestnorge. I slidepresentasjoner vil typisk setningen på toppen av en slide 

 svare på spørsmålet fra forrige slide, og lede til et nytt spørsmål som svares på på neste slide. I et dokument bør overskriftene med samme fontstørrelse og samme nivå kunne leses som en kontinuerlig historie som tilsammen forklarer en påstand på et høyere nivå. 

Alle overskrifter bør speile nivået under

Dette kravet sier at det som sammenfattes i en overskrift, er en sammenfatning av det som står under. Overskriften, «Det blir sol og lett overskyet oppholdsvær i Tromsø», kan stå over en analyse som viser f.eks. hvordan været utvikler seg i Tromsø over 24 timer. Men hvis den underliggende analysen sa noe annet, måtte overskriften endres. Leseren forventer at overskriften 

De fleste mennesker klarer ikke å holde mer enn tre til syv tanker i hodet samtidig. Et godt tall er tre, og enda bedre er to, eller aller best, en! Når vi trekker flere påstander sammen til en påstand på et høyere nivå, mister vi detaljer, men det vi skal formidle blir lettere å huske, det blir lettere å se sammenhenger, og vi kan oppfatte det på kortere tid. Jo kortere du kan skrive, jo flere når du, men du mister også nyanse.

LETTERE Å FORSTÅ/HUSKE/OPPFATTE: Hvor mange figurer ser du her, og hva gjør avstanden mellom elementene med din oppfattelse? Vi oppfatter maks 3-7 ting samtidig. Ofte er det en sweetspot rundt 3. Men la innholdet styre strukturen, ikke omvendt.

LETTERE Å FORSTÅ/HUSKE/OPPFATTE:  Hvor mange figurer ser du her, og hva gjør avstanden mellom elementene med din oppfattelse?  Vi oppfatter maks 3-7 ting samtidig.  Ofte er det en sweetspot rundt 3.  Men la innholdet styre strukturen, ikke omvendt.  

Vi skriver ofte, «Tre ting du bør vite om været», men skriver du det, har du egentlig skjøvet den reelle informasjonen foran deg, og da risikerer du å miste leseren.

90% av dagens innhold fantes ikke for fem år siden.  Pyramideprinsippet blir viktigere.

FOR LITE TID/OPPMERKSOMHET:  90% av verdens data var ikke her for fem år siden. Det må ha konsekvenser for hvordan vi skriver. Struktur og skumlesbarhet blir viktigere når vi forvalter leseres oppmerksomhet.

Ikke skriv for en leser som ikke finnes

I denne bloggposten forbedrer jeg en uferdig liste slik at leseren kan huske og forstå listen bedre.  

Når jeg ser lister, vet jeg at lengre lister nesten alltid kan forbedres. Da jeg nylig fikk tilsendt "Ladevettreglene", scannet jeg for forbedringspunkter: Er overskriften informativ? Har punktene en fellesnevner? Er punktene i logisk rekkefølge? Er det mulighet for mer fortetting (lister med mer enn fem punkter kan som regel med fordel komprimeres).

Til min forferdelse oppdaget jeg at listen ikke var tilrettelagt for en travel leser: 

Listen mangler en tydelig overskrift som hjelper meg til å se hva punktene har til felles. Den forteller meg bare hva som kommer og får meg til å tro at punktene er ladevettregler. 

Punkter som handler om det samme bør følge hverandre. 

Den siste av reglene er ikke en ladevettregel men et generelt råd.

LADEVETTREGLENE:  Få husker ti punkter.  Jeg forstår ikke rekkefølgen og punkt ti?  Ikke en ladevettregel...

En oppskrift for å foredle en liste: gruppér, sortér, redigér,  og komprimer.   

Grupper de ti "reglene" på hva de handler om (fellesnevnere) og slå sammen punkter som overlapper og legg til punkter som mangler.  

Sjekke rekkefølgen på nivå 2 påstandene (fellesnevneren)

Skriv en overskrift for hver av fellesnevnerne 

Skriv et effektivt sammendrag for hele gruppen.

Tre ting går igjen i brannvettreglene:  Å følge med, bruk av utstyr, og plassering.  Regele 10 er ikke en ladevettregel.  Regel 2 og 9 er en del av den samme handlingen,  og kan muligens slåes sammen.  Regel 3, å følge bruksanvisningen, er på et høyere nivå enn 4 og 8.   Egentlig er (3) en god kandidat for "bruk av utstyr"

Lad når du er våken og til stede (tid) (2) 

Stopp lading dersom det kommer lyder, lukter eller blir unormalt varmt (ved fare) (9)

Bruk av utstyr: følg produsentens anvisning (3)

Lad på et underlag som ikke lett kan brenne (sted) (5)

Ikke lad i korridor eller i trapperom. De må kunne brukes som fluktvei ved brann (sted) (7)

For å skrive en informativ overskrift for hver av gruppene, må jeg ses hva underpunktene har til felles.  

Lad når du er våken og til stede (tid) (2) og 

Stopp lading dersom det kommer lyder, lukter eller blir unormalt varmt (ved fare) (9).  

Bruk utstyret i henhold til produsentens anvisning (3)

Nå kan vi skrive overskriften på nivå 1, gitt tre råd på nivå 2:

Lading er brannfarlig.  Lad med varsomhet: 

Følg godt med når du lader og reager hvis noe skjer.  

Listen er nesten ferdig, men jeg er ikke helt fornøyd.  Muligens er det noe med rekkefølgen på underpunktene.  Listen over starter med selve ladingen, men de to andre punktene skjer jo tidligere (hvis man trenker tidsrekkefølge).  

Ring brannvesen på 110 ved røyk eller flammer.  

Nå er jeg ganske fornøyd.  Overskriften forteller meg det viktigste og påpeker hva punktene har til felles (vær varsom).  Underpunktene er lette å huske både fordi hver setning inneholder ett budskap og fordi jeg klarer å huske på tre ting samtidig.  Når jeg tenker på sted, klarer jeg å huske de fire punktene på nivå 3, nemlig brannvarsler, brannsikkert underlag, unngå soverom og rømningsveier.  

Listen er nå lettere å forstå, raskere å lese, og lettere å huske.  

Det er brannfarlig å lade hjemme.  Derfor:  

Lad med omhu.  Ikke lad på brannfarlige steder, bruk utstyret som anvist av fabrikant, og følg med mens du lader.   

En liste med ti punkter er en uferdig liste.  Her gjør vi den om til ett råd med tre underpunkter.  

MAGISK TALL.  De fleste klarer ikke å holde mer enn 3-5 ting i hodet samtidig.  Hvem husker ti ting?  Her viser jeg deg hvordan du kan koke dette ned til tre punkter.  

Ladevettreglene: Ti regler er syv for mye.

headerMenu

Kurs

Digitalkurs

Masterklasse

Foredrag

Skryt

About Carl Størmer (in English)

Info

Kontakt

Blogg

Jazzcode AS, Langmyrgrenda 53b, 0861 Oslo.  Org. nr: 991 411 917 Tlf.:+4792280846
